Overskriften er nok til at enkelte får piggene ut. Skal man ikke la barn være barn og la oss vente med å se de som forbrukere før det er nødvendig. Det virker i negativ forstand spekulativt å se barn som forbrukere – samtidig naivt. Barn blir tidlig «utsatt» for påvirkning enten vi vil eller ikke. Og – barnas innflytelse på oss foreldre synes å starte tidligere enn vi liker å innrømme:
Hvordan man kan involvere barn i forskning og research på en etisk måte? Hvordan skal man fange opp barna i research?
Det handler om å fokusere på temaer som berører det å forstå drivere for barnas forbrukeradferd. Og det inkluderer det kognitive, emosjonelle, affektive, motoriske, sosiale så vel som det miljømessige.
«Hvem hjalp deg med valg av mobiltelefon eller står bak mye av det som befinner seg i kjøleskapet?»
Lene Thorsen i Innsikteriet deler her råd og egne erfaringer med barn som målgruppe. Her er 10 tips for å tilrettelegge samt gjennomføre kvalitativt innsiktsarbeid mot barn:
1. Aldersgruppens psykologiske utviklingsnivå
Fra å være rasjonelle og egoistiske, blir barn på et tidspunkt mer sosiale og opptatt av hva andre tenker, synes og mener. Uten å bli for omfattende og teoretiske finnes visse kjennetegn basert på alder som er viktige å ta hensyn til både når man velger metode, tilnærming og måten man analyserer og observerer de på: (bl.a. basert på Jean Piagets persepsjonsteori om utvikling)
4 -7 år: De minste. De er til en viss grad visuelle uten at de helt kan si hvorfor, eks. de velger den røde pakken eller drikken fordi favorittfargen er rød. De har flere individuelle oppfatninger.
7-11 år: «Tweenagers» (stadiet før tenåringer): De er mer analytiske og sosiale. De tenker mer konsekvenser «at om hvis jeg gjør dette – hva skjer da»? Behovet for å få frem at «jeg ikke er et barn lenger» er sterk. De gjør valg basert på enklere analyser som symbolikk og sosiale føringer. Hvorfor er mer i fokus.
11-16 år: Tenåringer. Her blir de mer reflekterte og sosiale. De ønsker å gjøre valg basert på refleksjon og strategier som knyttes til sosial tilhørighet. De blir flinkere til å se på kontekst, eksempelvis på skolen velger de noe, med foreldre noe annet. De tilpasser seg avhengig av hvor de er og situasjon i langt større grad. Selve konteksten er veldig viktig i denne målgruppen og de ønsker å bli «sett som en voksen».
Barn som forbrukere! 10 tips for å tilrettelegge samt gjennomføre kvalitativt innsiktsarbeid mot barn.
2. Det viktige førsteinntrykket
Det handler i bunn om å sette den riktige scenen. Det er viktig å skape trygghet for at de vil snakke med oss alene uten foreldrene til stede. De må føle seg komfortable og avslappet med oss. Det innebærer at vi må behandle de med respekt og omtanke. Vis de rundt i rommet, forteller hva vi skal gjøre sammen.
«Oftest inviterer vi barna sammen med en venn eller venninne slik at de kjenner én. Det er nok til å gi en viss trygghet. Samtidig er foreldrene kun et rom unna».
3. Vi snakker ulikt språk – det gjør observasjon desto viktigere
Jo eldre de blir (tweenagers og tenåringer) kan det ofte være lurere å få en «aksept» av dem på hva som er innafor å si, enn å gå i fellen å bli for kul i jakten på å være som dem. Jo yngre barna er, desto mer begrenset språk, desto viktigere blir det med observasjon og enkle oppgaver.
4. Tilrettelegge lokalet – det er mye som kan bli lekeapparater
Det fikk vi erfare på en av våre første undersøkelser med barn (alder 5-6 år). Vi hadde søkt innsikt fra fagfolk og kollegaer med erfaring, men glemt én viktig ting. I iveren etter å tilrettelegge hadde vi plassert sakkosekker i rommet i håp om at dette ville gi en koselig stemning. Bakdelen var at barna, ved en tilfeldighet og når de var blitt skikkelig varme, oppdaget hvor gøy det var å skli og leke med disse sekkene.
5. Unngå for mye sukker og drikke
Det er lett å la seg friste til å tilrettelegge med godbiter og kos. Det kan fort tippe over i for mye «aktivitet» og hyppige toalettbesøk. De må gjerne få bevertning, men det bør være mot slutten som en «belønning». Om ikke kan du få dårlig tid og lite flyt i samtalen.
6. Barn er vimsete – hvordan komme forbi det
De skal ikke føle at vi er læreren på skolen. De må være mer involverte og det må være mindre struktur. La de styre og influere prosessen, og her kan det være ulike innganger. Vår erfaring er at man kommer dårlig ut med å spørre hva de synes, de må involveres.
7. Fange barnas oppriktige, spontane og kreative natur.
De er langt mer kreative enn vi voksne. De har ikke de samme barrierene til å tegne, lage prototyper og bilder. Barn er generelt mer emosjonelle og flinke til å vise det de mener med ansiktsuttrykk, kroppsspråk, og ved hjelp av bilder. I følge psykologen Daniel Kahneman i boken tenke, fort og langsomt, har hjernen vår to operasjonssystemer. System 1 (rask tenkning) og system 2 (sakte tenkning). Barna tenker langt mer automatisk i system 1 i motsetning til oss voksne. Det vil si at de prosesserer raskere, irrasjonelt, emosjonelt, automatisk, ubevisst og impulsivt.
8. Lek og morsomme oppgaver
Barnas kreative side, gjør at de både liker og synes det er spennende med involvering i form av ulike oppgaver. Det ligger mer naturlig til dem rett og slett.
«Tell me, and i forgot» «Show me, and I remember» «Involve me, and I understand». Confucius
Noen metoder (projektive teknikker) vi har god erfaring med her er: Historiefortelling, figur tegning, fullføre setninger, bilde persepsjoner, ulike valgalternativer for å nevne noen.
9. Alle må med
Det er vanlig med en viss over-rekruttering for å få tilstrekkelig deltakere med i en fokusgruppe. Det innebærer at vi av og til må sende personer hjem, fordi gruppen er fulltallig. Det gjør vi aldri med barn. De har ofte gledet seg og sett frem til dette og har vanskeligere for å forstå at de ikke får være med – allikevel.
10. Avslutt i tide
En fokusgruppe med barn har ikke den samme lengden som en vanlig fokusgruppe med voksne. Vi vi anbefale en skoletime eller inntil én time varighet. Dette kan strekkes noe med barnas alder, og eventuelle innbakte pauser.
For mer kvalitativ innsikt mot barn!
—————————
Ønsker du å høre mer om hvordan vi i Innsikteriet jobber med ungdom og kunde- og forbrukerinnsikt, ta kontakt med Lene (905 83 456/lene.thorsen@innsikteriet.no) eller Geir Tommy (920 14 293 /geir.tommy.hoset@innsikteriet.no)
Comments