Funnene er hentet fra en fersk undersøkelse der SIFO har deltatt i et stort europeisk prosjekt om matkultur og forbruksvaner. Undersøkelsen er gjort med 15000 respondenter fra Norge og seks andre land (Italia, Polen, Storbritannia, Tyskland, Frankrike og Spania). Til sammen har disse landene 80 prosent av EUs innbyggere. Og tallene tyder på at vi i Norge skiller oss ut. Vi var spesielt nysgjerrige på dette med lokal og økologisk mat og tok en prat med forsker Gunnar Vittersø ved SIFO.
Fortsatt lite kultur for kjøp av lokal mat
Det er mye som skjer i Norge når vi snakker om lokalmat, senest på UMAMI arena i februar 2023, var en stor del av messeområdet viet lokale produsenter. Vi ser også at dagligvarekjedene tilnærmer seg.. Men fortsatt er det få som lykkes med å få hylleplass og stort nok volum (og omsetning) for å fremstå bærekraftig og lønnsomt. Et par unntak er ost og øl kategoriene. Forsker Gunnar Vittersø understreker videre at det er jo i dagligvarekjedene vi nordmenn handler mest. Og der er det fortsatt begrenset utvalg av spesialiteter. Strukturmessig er det tre store kjeder som dominerer med bred tilgjengelighet og tetthet. Det er få spesialbutikker i Norge, distrikts Norge spesielt. I Sør-Europa derimot, er det mer kultur for å handle på lokale markeder og oppsøke spesialbutikker – som det er langt flere av.
Økologiske produkter har fått en litt «stemoderlig behandling» i verdikjeden
Innsikteriet besøkte SIAL i oktober i fjor, som er verdens største messe for mat og innovasjon. Her fikk vi flere indikasjoner på at økologiske produkter ikke fremstår like foroverlent som tidligere og vi sporet en mer begrenset interesse. Forklaringene vi klarte å finne var at det kan skyldes i) lite innovasjon og produktutvikling, ii) begrenset egenart, iii) forvirring med tanke på merkeordninger og sertifiseringer (er man sikre på at dette er økologisk, iv) og tvil rundt «miljøregnskapet». I tillegg spores en viss usikkerhet til om det er verdt de kronene det koster ekstra for økologisk mat. Vittersø tror at stagnasjonen for økologisk mat er midlertidig og peker på både politiske og adferdsmessige grunner blant forbrukerne til det.
Fra politisk hold er det i Norge et begrenset fokus og manglende fremdriv. Vittersø viser til at det for få år siden ble fjernet et minimumsmål av økologiske mat omsatt i markedet, i motsetning til mange andre europeiske land som har nettopp det. EU har store ambisjoner for et helt nytt matssystem med sin Farm to Fork strategi. Strategiens viktigste formål er å styrke konkurransekraften til de europeiske matprodusentene og for å gjøre det må man lykkes med bærekraftig omstilling av hvordan maten produseres. Sett i lys av dette kan det være endringer på gang.
Ser vi på forbrukerne og vaner peker Vittersø på at vi nordmenn er annerledes rent adferdsmessig. Vi er flasket opp med kommunikasjon som underbygger at norske matvarer er trygge og kvalitetsmessig gode nok! Vittersø sier videre at den norske forbruker er vant til at pris er viktig. Og hvis forbrukerne ikke ser helt forskjellen mellom et økologisk eple og et norsk produsert eple, kan terskelen for å velge det økologiske som koster mer være høyere. Økte matpriser over hele Europa styrker også forbrukernes prisbevissthet.
Norske forbrukere har blitt fortalt at den norske maten er bedre enn i resten av Europa. Vi har god dyrevelferd, småskala landbruks produksjon og et klima som kanskje trenger mindre bruk av kjemiske sprøytemiddel. Det er oppfatning at den vanlige konvensjonelle maten er god nok! (Gunnar Vittersø, SIFO)
Ønsker du å laste ned hele SIFO rapporten FOOdiVERSE – finner du den her.
———————————————–
Ønsker du å høre mer om hvordan vi i Innsikteriet jobber med kunde- og forbrukerinnsikt, ta kontakt med Geir Tommy Hoset (92014293/geir.tommy.hoset@innsikteriet.no) eller Lene Thorsen (90583456/lene.thorsen@innsikteriet.no).
コメント